Det aller viktigste for meg er tryggheten og tilliten...
I et BDSM-forhold må det være tilstede, om jeg i det hele taget skal kunne underkaste meg en Mann.
For meg er BDSM noe jeg lever... er... tenker...
- i hjerte, sjel og sinn.
Skal jeg ha en partner innen dette, skal det være for alvor, ikke for å tilfredsstille noens nysgjerrighet en enkelt kveld, eller en weekend.
Det skal være i et fast og stabilt forhold, hvor man beriker hverandre...
- over tid.
Det skal være i et forhold hvor man utvikler seg... vokser...
- og til slutt lever sammen i en symbiose hvor begge er like avhengig av hverandres kjærlighet, drømmer og tanker.
En god Hersker/Master er minst like avhengig av sin slavinne, som hun er av ham...
- fordi man sammen har formet en enhet, hvori begge inngår.
Dette blir en enhet som, tror jeg, er sterkere enn noen i et "vanilje"-forhold kan fatte, nettopp fordi at i et BDSM-forhold er psyken mye mer tilstede, mye mer lagt vekt på, mye viktigere...
Enhver kvinne kan la seg "knulle" av en mann... Herregud !
- det er bare å legge seg på ryggen og spre bena...
Men er det hva jeg vil ?
NEI !!!
Jeg vil at han skal elske sjelen min...
- personligheten...
- mitt hjerte, sjel og sinn.
Jeg vil at han skal se meg som en gave, gitt ham av dyp, ren kjærlighet.
Jeg higer efter at han skal ønske å bli i livet mitt... for alltid.
- bruke sin styrke til å, sammen med meg, bygge forholdet ennu sterkere.
Bruke seg selv, og sin egen styrke, til å legge mentale lenker rundt meg...
- lenker jeg ikke engang ville drømme om å bryte, fordi de lenkene, for meg, er lenkene til selve livet !
Uansett hva Han gjør, eller vil ha meg til å gjøre, må jeg ha en underliggende trygghet, en visshet, en tillit, om at Han kun vil sitt eget beste, og derigjennom mitt beste.
Selv om de steder Han leder meg er skremmende, grensesprengende, eller, i alle fall, tar meg til steder jeg ikke ikke før har vært, må jeg vite at Han har kontroll. At Han vet hva Han gjør. At Han kan lede meg dit Han vil, men også få meg tilbake igjen.
Jeg ønsket meg en Mann som er sterk nok til å bryte meg helt ned, for så å bygge meg opp igjen, til det som er Hans eget bilde av en god slavinne.
Dette krever meget, av begge, men mest av Ham; En sterk psyke, en stor grad av EQ og IQ, en ukuelig lyst til å få det som Han vil, en ubendig vilje til å jobbe mot målet, og en uovertruffen evne til å virkelig ønske og lykkes.
Er dette lett å finne ???
Nei... Svært mange års søken i forskjellige fora har vist meg det...
Antall tilstrekkelig seriøse Herskere, med et sammenfallende syn på BDSM som mitt eget, er, dessverre, i fåtall.
Jeg ønsket å gi meg til en Hersker, betingelsesløst. Ønsket at Han skal ta meg dit Han har sine grenser, uavhengig av hvor de måtte være i forhold til mine og meg.
Jeg ønsket at Han skal lede meg med en fast hånd, et sterkt blikk, en stø personlighet, og med en sikkerhet som gjør at jeg føler den grunnleggende tryggheten.
At dette ville koste meg meget, vet jeg...
Men for meg er dette hva jeg ønsket. Det er hva jeg har ønsket i svært mange år. Det er "det ultimate mål", den drømmen jeg ikke helt kunne gi slipp på...
Dette er den underkastelsen jeg ønsker, elsker...
En grunnleggende tanke hos meg er; Jeg gir meg ikke til "hvem-som-helst".
Inntil jeg gir meg til en Hersker, bestemmer jeg, og jeg alene...
Men når jeg først gir meg til en Hersker, gjør jeg det 100 %, betingelsesløst, uten forbehold.
Da vil jeg være Hans eiendom. Derfra bestemmer Han...
Jeg mener her ikke kun i situasjoner med "SM-action". Jeg vil at Han skal kunne styre meg også i det daglige, gjennom små oppgaver, eller pålegg, som Han gir meg.
Ting som stadig minner meg på at jeg er Hans slavinne. Ting som gjør at jeg stadig kjenner min plass.
Det kan være små detaljer som ikke nødvendigvis andre legger merke til, men jeg vet at de er Hans ordre til meg, gitt av en spesiell årsak. Spesielle krav til påkledning, smykker, gjøremål, handlinger. Det er bare kreativiteten som setter grenser i så tilfelle...
:::
