Jeg er en jente/kvinne/dame, som, avgjort, også, kan være "kjerring" ved behov.
Må nok innrømmes at jeg er resultat av et eller annet mystisk fenomen som kalles "motsetninger tiltrekker hverandre", og skulle, efter alle solemerker å dømme, nok helst ha endt som kun et erotisk minne, og en "våt flekk på lakenet".
Vel, slik ble det nu engang ei, og siden familien presset på, ble det bryllup, og jeg ble født "litt" for få måneder efterpå, i alle fall hva tatt i betraktning av hva "the establishment" anså som "passende" og korrekt.
Vokste opp i Follo, hvor jeg også bor i dag, efter noen "gjesteopptredener", av variabel lengde, på andre steder.
Kan vel helst sies om meg at jeg har levet et liv i "seriemonogami", selv om det nok finnes et og annet lite SMå-svin "på skogen", dersom man leter...
Av interesser har jeg mange:
Jeg stortrives på kjøkkenet; Å kunne lage god mat som kan nydes sammen med gode venner, eller èn spesiell (om Han finnes...).
Når det gjelder kjæledyr, har jeg 2 krav; Det ene er både et minimumskrav og et maksimumskrav: 4 ben. Det andre kravet er at de skal ha pels.
Alt som faller innenfor "spesifikasjonen", faller jeg for. Det er ikke måte på hvor mange bortkomne, tilskadekomne, efterlatte eller på annet måte "hittedyr" jeg har tatt hånd om gjennom årene. Både ville og tamme, det spiller ingen rolle. (Der det er hjerterom, er det husrom...)
Sjøen, havet, betyr mye for meg.
Et helt ugenert, privat sted i Portør, Kragerø kommune, er mitt barndoms paradis (og er det vel fortsatt); Med en mor som var lærer, hadde vi muligheten til å flytte dit så snart skolen sluttet, og bli der til dagen før skolen begynte igjen. Så 2 måneder hver sommer bodde jeg i/på/ved vannet.
For å sikre sjelefred for en mor, på en hytte omgitt av tildels dypt vann, ble jeg lovet en egen liten båt, så snart jeg kunne svømme. Det er klart at det var inspirasjon, så jeg var en svært ung dame når mine første svømmetak, uten "støtte og følge", ble tatt, og jeg kunne stille som "skipper på egen skute"; En merkelig, "odd" farkost, av type "Padde", en firkantet "sak" som man padlet seg rundt i... Men den var min, og gav meg langt større aksjonsradius... (Visste mor hva hun gjorde, tro ?)
Senere ble det båter med seil for kosens skyld, og med motor for fremkomstens skyld. Vannski, surfboard og annet leketøy hørte, og hører, selvsagt med.
Dykkersertifikat ble erhvervet så snart jeg var gammel nok, og en ny, fasinerende, og ikke minst, rolig og avslappende verden, åpnet seg. Dykking er sjelebot.
Stille kvelder liker jeg å lese en god bok, se en fengslende film, eller holde på med en eller annen form for håndarbeide/hobbyarbeide.
Om det da er fyr på peisen, masse stearinlys, og passende musikk i ørene, kan jeg klare meg lenge...
Jeg har et noget anstrengt forhold til misbruk av alkohol, men nyder et godt glass vin, et glass Dubonnet eller Campari.
Har i grunnen aldri skjønt hvorfor det er så "riktig", og anses som "bra" å vekke alle fuglene hver morgen, om ikke det er fordi man ennu ikke har lagt seg...
Jeg tviler på at A-mennesker er så forbasket mye bedre enn andre... og èn ting er i alle fall sikkert; De er mye kjedeligere på tildels sen kveldstid !
Jeg er avgjort "nattaktiv", og absolutt mest kreativ, når mørket har senket seg...
Jeg har ingen barn, efter eget valg. Mange grunner til det, men likevel tror jeg ikke verden går under om ikke mine gener føres videre... Så viktig tror jeg ikke at jeg er !
(Mulig fordi jeg ikke har funnet en potensiell far som er "verdig" ??? *gliiiser*)
Skolen var ikke "helt meg", men jeg tok i alle fall en slags artium; Samfunnsfag og sprog. Derefter ville jeg til sjøs, så diverse vikariater var løsningen inntil jeg fikk hyre rett før jeg fylte 20 år.
Dette gav meg økonomi til å finansiere en annen drøm; En fullsize am-car (men tak hadde jeg ikke råd til, så det ble en cabriolet.)
I tillegg ble det førerkort på tung MC, samt en del livlige turer på dette morsomme fremkomstmiddelet.
Men det må være en ekte chopper, ikke en "tupperware-racer", à la "my plastic is fantastic"....
*SMiler*
Efterhvert ble jeg lei av å gjøre drittjobbene, så efter en del år satte jeg meg på skolebenken igjen, og endte opp med en høyskoleutdannelse. (Alt er lettere når man bare er motivert og inspirert...)
At jeg ikke har brukt den til akkurat hva den var ment for, er jeg glad for i dag, for jeg har hatt langt mer spennende (og ikke minst innbringende) jobber enn mine medstudenter...
Joda, jeg venter (også?) på telefonen fra Norsk Tipping på Hamar. Men jeg tror det er skjedd en eller annen feil, slik at de har forlagt mitt telefon-nummer...
Forsøkte å finne meg til rette i et etablert foreningsmiljø for BDSM, men efter å ha "sloss mot vindmøller" i alt for mange år, valgte jeg å bryte ut, og etablerte et fellesskap på MSN, som heter BDSM-Norge. Hva dette kan føre til i fremtiden, vet jeg ikke... Men grunnlaget er i alle fall lagt til å kunne gjøre mer ut av dette, og kanhende komme opp med et alternativt BDSM-miljø, som er seriøst efter min (og andres) oppfatning av ordet.
Selvsagt ønsker jeg meg en Hersker. Og som de fleste andre drømmer jeg om en som kan være min Hersker, min kjæreste og min aller beste venn... i èn og samme person.
Om Han finnes ?
*Hmmm*
Jeg vet at "prototypen" finnes, men den er visst ikke lett omsettelig...
(Hvor pokker kjøper man den berømte tålmodigheten man skal smøre seg med ???)
:::
