Forpliktelsesvegreren
Hva er det med ham ?
Det er ikke bare Bridget Jones som sliter med forpliktelsesvegreren.
Det gjør vi alle.
Men hva er det med ham?
Hva er han så redd for?
Vi har gått i sømmene på ham og førsøkt å finne det ut.
Forpliktelsesvegreren er utgangspuktet for bøttevis med hodebry.
Sex og intimitet?
Ja takk.
Kjærester?
Aldri i verden...
Forpliktelses-vegreren er en mann som blir svært betatt, så og si forelsket i deg, men som for alt i verden ikke kan la seg selv definere som kjæresten din. Kjærestebegrepet er nemlig for ham ubegripelig skummelt. Det er øyensynlig på linje med den visse (og alt for tidlige) død.
En forpliktelsesvegrer vil gjerne ha et type forhold, men det er slettes ikke det samme som å være sammen.
Gud forby!
Å ha et forhold kan i praksis bety å gå på kino, presenteres for venner, spise middager, gjøre nakenbesøk og overnattinger med og uten sex, hytteturer, drinker, utflukter og fester sammen.
Kort sagt, alle de tingene man faktisk gjør når man er sammen.
Det er bare det...
Det er man slettes ikke!
Og er du så splitter pine klin kokos i nøtta at du kommer til å benevne ham som kjæresten din ovenfor andre, presentere ham som det, eller stille ham til veggs for å kreve et par svar på hva i all verden dette er for noe...
Ja, så er det takk og farvel og hade bra.
Gjerne akkompagnert av frasen «Vi snakkes.»
Som for å understreke at det kommer dere aldri til å gjøre.
Fint, tenker du.
Det der er jo toppen. Da er man jo i praksis singel og sammen på én og samme tid.
Det må jo bety at jeg kan kline med hvem jeg vil og leve herrens glade dager på byen, uten å bry meg om hva han måtte mene om den saken.
Vel...
Vi er redd vi må si sorry.
Klining med andre er ikke lov.
Heller ikke å niflørte og herje rundt som om man kunne tenkt seg å overnatte hvor som helst. Spesielt ikke hvis det er bekjente av ham til stede.
Du er nemlig hans.
Han har all mulig grunn til å bli sjalu og lage lurveleven.
Bare så du vet det.
Dessuten synes han det er på sin plass å grine litt på nesen når du forteller ham at du skal ut å gjøre verden utrygg med dine single venninner.
Singelkompisene dine kan du rett og slett bare glemme.
Men for all del.
Dere er IKKE sammen.
Hvorfor ikke?
Hvorfor er det sånn at det hele koker ned til en definisjon, et ord, og ingenting annet?
Og at dette ordet er alfa og omega for ham.
I det ordet blir sagt er det kroken på døra, hatten på hylla.
Han blir livredd og ser helt klart en ubalanse i forholdet.
Du er nok frrryktelig mye mer klar for å binde deg, du bare vet det ikke selv....
Det står «familiebarnehage» skrevet i panna di, i alle fall når han leser den.
Og han er ikke klar for det.
Aldri.
Og det hjelper ikke hva du sier.
Han har gjort opp sin mening.
Sånn er det.
Men hva med den evig åpne muligheten for å «slå opp»?
Finnes ikke den lenger?
Er det ikke mulig å kalle seg kjærester en periode, og så slå opp hvis det ikke funker?
Nei.
Det er ikke sånn for forpliktelsesvegreren.
Hvorfor?
Hvem andre enn forpliktelsesvegreren selv kan gi svaret?
Vår vegrer er tilfeldigvis vår venn, men han forbeholder seg retten til å være anonym, da han frykter lynsjing av sine vegrende brødre.
Det er altså snakk om et brorskap.
En greie.
Vi lurer sågar på om det kan være en latterlig liten trend.
«Svaret er såre enkelt,» sier forpliktelsesvegreren.
Han påpeker, som han har gjort så mange ganger før, at menn er langt enklere enn vi tror.
Det handler faktisk om definisjonen.
Om hvem han er der ute i verden.
I hans hode tilsvarer ikke hans image ordet «kjæreste.»
At betydningen av ordet i hans hode er noe forskrudd, får så være. Det handler ikke om at han skal kunne ha seg med hvem som helst.
Men at andre skal kunne se på ham som en som eventuelt kunne gjort det.
På byen, blant gutta, ønsker han seg betegnelsen «fri og frank,» som betyr det samme som glad, åpen, real, morsom, og alltid klar for en fest.
Han er redd for at andre skal tro at han er kjedelig.
For for å bli en «hjemmesitter,» en som gutta glemmer å spørre, fordi de regner med at han skal sitte hjemme med dama.
Men når alt kommer til alt, så er han sansynligvis glad i deg...
Det er bare det at han MÅ ha i pose og sekk.
Forpliktelsesvegreren, tenker vi, er altså en som sliter.
Litt med seg selv, litt med resten av verden, og snart med deg.
Han vet ikke hva han vil, men han vet at han ikke vil såre deg.
Det er bare det at han ikke tør gi slipp.
Ikke ennå.
Men venter du i all evighet, så kommer han.
Kanskje.
Sakset fra http://www.femme.no/sex/
Skrevet av Gry Elise Jacobsen, 22. august 2001