Hvordan komme over ham?


Det er som å ha et gnagsår. Uansett hvor ubetydelig det måtte virke i utgangspunktet, så er det der. Uavlatelig og umulig å glemme, kanskje spesielt når skoen trykker på ubegripelige følelser. Likevel - du vet at løpet er kjørt. Du må glemme ham. Hvordan?


Vi sier ikke at dette er en resept eller en fiks ferdig oppskrift på hvordan du skal komme deg videre. Det er ganske enkelt noen få, men nyttige råd. Som virker. I alle fall for stakket stund. Og kanskje er det akkurat den stakkede stunden du trenger for å komme tilbake til deg selv.

Fyll opp avtaleboken!

Søte du. Gjør ikke den tabben at du holder dagene åpne i tilfelle han skulle ringe, i tilfelle han plutselig skulle ha lyst til å finne på noe. Les aviser og finn gratisarrangementer, poesikvelder, konserter og nye restauranter. Ta mailinglisten din fatt, og kontakt venner du ikke har sett på lenge. By til middag, avtal kafébesøk og andre besøk. Ta deg tid til å kjenne på hvor digg det er å ha gode venner. Ikke sjelden er de flinke til å lytte også. Sannsynligvis er de også så reale at hvis han skulle ringe, hvis du ikke skulle klare å beherske deg, så lar de deg gå. Og i disse mobile dager så når han deg uansett. Og om han ikke gjør det. Hva gjør det vel om han skjønner at du har et liv å ta deg av?

Klandre ikke deg selv!

Det er viktig å huske at det aldri, ALDRI er noen skam å være glad i noen. Selv om forelskelsen din er ensidig, betyr det ikke at den er pinlig. Har denne personen ikke vett nok til å føle seg beæret over den store komplimenten det er at noen er forelsket i ham, så er det han som har et problem, og ikke du. Kanskje har du lagt igjen en telefonbeskjed for mye, eventuelt sendt en mail eller tekstmelding du aldri fikk svar på? Ingen skam det heller. Husk at å svare (eventuelt være ærlig) egentlig er regnet som normal høflighet. Du har ikke gjort annet enn å gi en person du liker en dose selvtilitt og oppmerksomhet. Du er grei. Rett og slett en tøff og likandes jente.

Dropp analysen!

Vi vet det er lettere sagt enn gjort. Men prøv også å legge bort den selvkritiske analysen. «Hva galt har jeg gjort? Hva er galt med meg? Sa jeg noe galt? Kanskje han synes jeg var for feit/for blond/for bråkete/for sjenert?» Hvor mye du enn leter etter svarene, så finnes de ikke. Det samme gjelder for en sekundvis gjennomgang av alle samtaler, netter og elskovsscener. Det kan hende du vil lure på hva han egentlig mente med det han sa når han gjorde som han gjorde (eller omvendt) for evig tid. Hvor mye du enn forsøker å forstå deg på fortiden; den kommer ikke tilbake. Å drukne seg i gamle minner hjelper sjelden på humøret.

Slett ham!

Vi vet det nok. I mobiltelefonen din ligger fortsatt en håndfull søte tekstmeldinger du ikke har hatt hjerte til å slette. Det samme gjelder mailboksen din. De er jo så gode minner. Javel. Men gode minner gjør vondt verre akkurat nå. Stålsett deg og få dem fjernet, og skryt litt av deg selv i det du gjør det. Du er inne i en prosess. Og du er på vei videre. Er du så tøff at du sletter navn og nummer, så fortjener du en premie. Gi deg selv den premien. Den litt for dyre genseren du har siklet på. Det sexy undertøyet han ALDRI skal få se. Det har du hederlig fortjent!

Vær sint!

Det er vanvittig hvor mye energi man bruker på en kjærlighetssorg. Se for deg at denne energien blir omdannet inne i deg til herrrlig aggresjon og galgenhumor. Lag en liste over hans dårlige sider (og joda, han har noen) og mor deg over den, sånn helt privat. Dropp sørpesangene som minner deg om ham, og finn fram Madison Avenues «Don't call me baby», Anastacias «I'm outta love» og Franklin/Lennox' «Sisters are doing it for themselves». Lag deg en egen boksepute av dyna di og fyr løs, gjerne mens du skriker, synger og banner, og gi deg ikke før du segner om av utmattelse. Det er ingen som trenger å se deg. Og det han ikke vet har han ikke vondt av.

Ut i skogen opp i trærne!

Selvmedlidenhet kler deg ikke. Det kler ikke noen. Finn fram dine skjønneste gevanter, ta på deg smilet, og gå på byen med venninnene dine. Selvfølgelig ikke til det stedet han pleier å gå. Flørt! Klin! Gjør hva pokker du vil, og ingenting du ikke vil. Du trenger bekreftelse, du trenger latter og du trenger kanskje trøst. Det er tragisk nok slik, at det beste man kan gjøre for å komme over en sorg, er å finne en annen glede. Ta imot komplimentene og bevar dem ved ditt hjerte. Men for guds skyld - gå ikke på en ny smell med det samme. Og prøv å ikke såre andre slik du selv har blitt såret. Det er da meningen at vi skulle lære av våre feil, er det ikke?

Bruk tiden...

Tiden leger kanskje ikke alle sår. Men den virker da i alle fall helende. Ta den tiden du trenger, men vær bestemt på å komme deg videre. Selvfølgelig er det tøft. Selvfølgelig er det vanskelig. Men glem ikke at det kommer en dag da din nåværende situasjon synes deg komplett uforståelig. Det blir en fin dag. Vi lover.