Jeg har møtt mange menn, men få eller ingen har hatt "det"...
Den uforklarlige utstrålingen, som faktisk får en jente/kvinne,
i sitt innerste av seg selv slavinne,
til å ønske å bli dominert.
Ønske å knele for ham...
Ønske å underkaste seg...
Betingelsesløst...
Grenseløst...
Og i sitt hjerte føle en enorm glede ved å få lov til å gjøre akkurat dette...
- for akkurat ham.
Derfor har jeg heller aldri ønsket å inngå et slavinneforhold til noen tilfeldig Hersker,.
Jeg vil ha alt... eller ingenting.
"Det" har noe med personlighet å gjøre... utstrålning... aura... evne til, automatisk, å inngi trygghet og respekt, samtidig som elementer av råhet og styrke er tilstede, slik at en pirrende usikkerhet alltid er der... og holder slavinnen på "tå hev"...
En slik følelse er noe så spesielt, så vakkert, men dog så dyrisk;
I og med at den rører ved de mørkeste, sorteste og dypeste gjemmer man har.
Den kan tvinge frem lyster, ønsker og behov man ikke engang var klar over at var tilstede,
og man må være i en svært spesiell situasjon,
for å tørre å nærme seg dette...
Hva som utløser reaksjonen hos slavinnen, er, antagelig, forskjellig fra slavinne til slavinne.
Jeg kan ikke engang sette ord på hva det er, i mitt eget tilfelle...
Å finne ham, er ikke lett.
Denslags menn er spesielle, eksklusive, skjeldne.
I mitt hode har jeg selvsagt noen "bilder" av ham...
- ikke utseendemessig; jeg er ikke så "grunn".
Men av hans personlighet...
Han vil ikke kun ha en slavinne...
- men også en kvinne, en kjæreste, en partner, en venn, en ektefelle, en livsledsager, en vertinne.
Og han vil elske alle fasetter av denne kvinnen like meget.
Han vil ta vare på henne, og foredle henne til den juvelen han vet at hun kan bli...
- under hans kyndige hender.
Han vil være stolt av henne i alle sammenhenger...
- og vite at hun vil strekke seg til sitt ytterste for at han skal kunne forbli stolt av henne.
Uansett hvilken situasjon han setter henne i, og hvem han måtte by henne til.
Han vil vite at for henne vil ingen straff kunne måle seg med å se skuffelsen i hans øyne,
om han skulle være misfornøyd med henne.
Og han vet at hun vil gjøre alt for å slippe å se akkurat det.
Han er personofil, som denne slavinnen;
og nyder begge kjønn, om anledning/tid/sted/stemning/partner(e) er riktige...
- men slavinnen hans vil alltid være hans "first girl", og alltid komme først.
Han er glad i naturen, men ingen sportsfantast,
og han er heller ikke en som må ha asfalt under føttene;
å bo landlig og ugenert til, er mer hans stil, eller i alle fall drøm.
Han er glad i dyr, og har et stort hjerte.
Han er svært forsiktig med alkohol, og rører ikke sterkere rusmidler.
Han er skjelden, som jeg sa.
Finner jeg ikke min Hersker og Herre...
- lever jeg heller alene, enn å nøyes med noe halvves.
Jeg vet at slike menn finnes...
- fordi jeg har vært så heldig å få være novisen til en slik mann.
En tvers igjennom gjennomført og ekte Hersker og Herre...
- langt mer enn de fleste kan drømme om å bli.
Du vet selv hvem du er;
Takk for at du viste meg hvem jeg er, innerst inne !
Takk for at du hentet frem ting i meg jeg ikke trodde jeg hadde,
og at du gav meg muligheten til å få være meg.
Jeg ønsker deg all mulig lykke i ditt liv, det unner jeg deg av hele mitt hjerte.
En gang til har jeg vært så heldig å treffe en slik mann
som kan foredle meg videre; nu lever vi sammen.
Den mann som jeg ikke vil løpe fra, men ønske å lære bedre å kjenne...
- fra dypet av mitt hjerte.
slavinnen
