Det er et u-utforsket mørke i meg
jo dypere, desto mørkere
Det er som et dyp-sykk i havet
- efterhvert forsvinner fargene
Det røde forsvinner først
Fargen er normene
- de man er opplært til, påtvunget
Man vet fargen er der, men...
ser den ikke
Efterhvert forsvinner mer
- gult, orange, gyldent...
Alt det "pene piker skal..."
Det grønne forsvinner
Alt det "pene piker ikke skal..."
Til slutt er det bare blå og grå toner igjen
-urfargene
Havet og himmelens egne farger
Før jorden reiste seg av havet;
Urinnstinktene finnes der...
Like før det hele blir oppslukt av mørket
og intet mer er å se...
Dypt i meg
sitter det
Det jeg ikke tør innrømme
tør innse, tør føle
Tankene mine
sensureres av meg selv
før jeg vet om det, før jeg er dem bevisst
det bare skjer...
Jeg vet de er der
i drømme, om natten, alene...
Jeg kan våkne
varm, het, pulserende...
Og vite at drømmen har brutt barrieren
min interne sensur har satt opp
Men de drømmene
tør jeg ikke se på...
Jeg "glemmer" dem, gjemmer dem
langt vekk, dypt i meg
Det er tryggest...
Hvorfor vekke lengsler
man ikke kan gjøre noe med ?
Tør jeg slippe taket ?
Slippe kontrollen ?
Tør jeg la noen komme
SÅ langt ned i meg...
SÅ dypt i meg...
SÅ langt inn...
Tør jeg la noen se hva som skjuler seg
- der nede i mørket
- Hvor normene er borte
- Hvor reglene ikke er satt,
hvor oppførsel kommer av instinkt
- Der hvor jeg slipper meg helt
- og gir all kontroll til andre
Dessuten; Finnes det noen som våger ?
Tør dykke så dypt ?
Er modige nok til å se mørket i meg ?
Det må være en som er sterk nok !
- en som ikke er redd i mørket
- en som tør se det sorte i meg.
For jeg vet ikke engang selv
hva som finnes der nede...
De små glimt jeg har sett
- har virkelig skremt meg
Og jeg har bare fått se svært små glimt
Hva om det hele slapp løs ?
Litt poesi...
noen tanker...
Dette ble skrevet av meg
for så lenge siden som ca 1982...
*skremmende å tenke på*
Kjærlighet er å stå med hjertet i hendene...
legge det ned foran deg.
Åpent... ærlig... sårbart...
Vær snill å ikke tråkke på det !
Å slippe deg inn, var ikke lett...
Men når hjertet først åpnet seg
- var det ikke til å lukke igjen...
Jeg vil så gjerne gi deg meg selv...
helt...
betingelsesløst...
Slippe deg inn i alle kroker...
på alle dyp i meg...
- Tør du ?
Hvordan skal jeg overbevise deg om
- at jeg er ærlig ?
- at jeg aldri vil såre deg ?
- at du betyr så mye for meg ?
Hvordan skal jeg få deg til å skjønne de tanker
- som tenkes i hodet mitt ?
- som ligger i hjertet mitt ?
Hvordan skal jeg få deg til å skjønne hvor meget jeg elsker deg
- uten å skremme deg ?
